Antibiotikabruken går ned

Den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens for perioden 2015–2020 hadde klare mål for reduksjon i bruk av antibiotika. Målene gjaldt for både mennesker, kjæledyr, matproduserende landdyr og fisk.

Målene er nådd
Hovedmålene var at antibiotikabruken både i befolkningen og hos kjæledyr skulle reduseres med 30 prosent sammenlignet med 2012 og 2013. Forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr skulle reduseres med minst ti prosent sammenlignet med 2013. For fisk skulle totalmengden antibiotika i fiskeoppdrett ligge på samme nivå eller være lavere enn for perioden 2004–2014. Disse målene er nådd på alle områder. Det viser tall fra de nasjonale helseregistrene NORM og NORM-VET. I deres felles rapport for 2020 er konklusjonen at forekomsten av antibiotikaresistens i bakterier fra mennesker og dyr i Norge er lav på grunn av lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig bruksmønster og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier. Likevel er det mer å hente, mener eksperter.

Høyt forbruk i utgangspunktet

Hos befolkningen var myndighetenes mål at antibiotikabruken skulle reduseres med 30 prosent målt i DDD/1000 innbyggere/døgn sammenlignet med 2012. Resultatet er at den totale antibiotikabruken er redusert med 32 prosent, ifølge NORM-rapporten.

Førsteamanuensis i samfunnsfarmasi ved UiT Norges arktiske universitet, Lars Småbrekke, mener en nedgang på 32 prosent i antibiotikabruk fra 2012 til 2020 viser at det er mulig å motivere både pasienter, foresatte og leger til mer korrekt bruk av antibiotika, men mener måloppnåelsen må settes litt i perspektiv.

– Resultatet må sees i lys av at vi i 2012 hadde det høyeste antibiotikaforbruket vi noen gang har hatt i Norge, påpeker han.

Pandemien bidro til måloppnåelse

Flere gir koronapandemien noe av æren for at målet er nådd. Apotekforeningen gikk allerede i februar ut med tall som viste nedgangen i salg av antibiotika fra apotek. Fagdirektør Hanne Andresen kommenterte da at «uten de strenge smitteverntiltakene vi opplevde i fjor, er det ikke sikkert vi hadde kommet helt i mål».

NORM-rapporten viser at det under pandemien har vært en signifikant nedgang i bruk av antibiotika. Spesielt gjaldt dette redusert forskrivning av antibiotika mot luftveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten. Rapporten forklarer videre at smitteverntiltak kan ha redusert forekomsten av infeksjoner. Den peker også på at det kan ha vært en høyere terskel for å gå til lege med symptomer på luftveisinfeksjon under pandemien.

Førsteamanuensis i samfunnsfarmasi ved UiT Norges arktiske universitet, Lars Småbrekke, slutter seg til dem som mener pandemien har noe av æren for at nedgangen i bruk av antibiotika er så stor.

– Det har vært bedre smittevern, redusert mellommenneskelig kontakt og mindre bruk av helsetjenester under pandemien. Mange med symptomer på luftveisinfeksjon har nok avventet hjemme, uten å oppsøke lege. I tillegg kan man spekulere på om det under pandemien har skjedd endringer i møte mellom pasient og lege som har ført til endringer i forskrivningspraksis, sier han.

Småbrekke forventer å se en økning i forbruket når pandemien er over, men tror ikke økningen blir like markant som den var etter svineinfluensapandemien i 2009. Han tror koronapandemien vil kreve vedvarende søkelys på hygiene og smittevern i samfunnet i lang tid.

Endret forskrivningsmønster

Et annet mål var at forskrivningen av antibiotika ved luftveisinfeksjoner skulle reduseres med 20 prosent sammenlignet med 2012. Også dette målet er nådd med god margin. Resultatet er en reduksjon på 25 prosent, ifølge NORM-rapporten.

Derimot er et mål om at gjennomsnittlig forskrivning av antibiotika skulle reduseres fra 450 til 250 antibiotikaresepter per 1000 innbyggere per år ikke nådd fullt og helt. Det opplyser seniorforsker Hege Salvesen Blix ved Folkehelseinstituttet (FHI).

– I 2020 ble det skrevet ut 282 antibiotikaresepter per 1000 innbyggere. Vi som holdt på med forarbeidet til handlingsplan og strategi, forsto at det kunne gå lang tid å nå et slikt mål. Spesielt med tanke på at vi faktisk ikke helt vet om det finnes en grense. Man kan tenke seg at om legene skriver ut for få antibiotikaresepter, vil det kunne bli mer sykdom, flere dødsfall og kanskje flere sykehusinnleggelser, forklarer hun.

Salvesen Blix mener det er fint at vi nå ser ut til å komme ned mot 250-målet, selv om det er vanskelig å finne det «riktige» nivået for antall antibiotikaresepter.

– Det ultimate målet er jo at antibiotika skal brukes riktig og bare når man må, sier seniorforskeren.

Store geografiske forskjeller

I den felles rapporten fra NORM og NORM-VET fra 2020 kommer det fram at det er mer å hente når det gjelder å få ned bruken av antibiotika. Rapporten peker spesielt på at individualisering av doser og varighet av kurene kan få ned forbruket ytterligere, i tillegg til at det er mulig å oppnå en mer smalspektret terapiprofil.

Førsteamanuensis Småbrekke peker også på andre forhold som kan få ned forbruket. Han viser blant annet til at selv om forbruket i Norge er lavt, er det betydelig høyere enn for eksempel i Nederland.

– Jeg er ikke kjent med noen data som viser at forekomsten av bakterielle infeksjoner er lavere i Nederland enn i Norge, eller at det lave forbruket i Nederland har vist negative konsekvenser for folkehelsa, sier han.

Førsteamanuensisen er også opptatt av at det er stor variasjon i antibiotikabruk på kommunenivå i Norge, og at det varierer hvor stor reduksjonen har vært i ulike kommuner.

– Denne variasjonen mellom kommuner kan ikke alene forklares med ulik forekomst av infeksjonssykdom i disse kommunene. Årsakene til denne variasjonen kan være mange. Blant annet ulik forskrivningspraksis blant leger, ulik tilgang til legetjenester, ulik reiseavstand til apotek og forventninger fra pasienter og foresatte, sier han.

Apotekansatte i unik posisjon

De geografiske variasjonene gir etter hans syn holdepunkter for at det er mulig å oppnå ytterligere reduksjon av forbruket i Norge.

– Dette vil trolig kreve mer målrettet innsats der forbruket er høyest, mener Småbrekke.

Han tror at vi aldri kan bli kvitt antibiotikaresistens, men at mye kan gjøres for å bremse utviklingen. Han tror apotekansatte er i en unik posisjon for å kunne bidra til det.
– Det viktigste er å redusere det totale forbruket av antibiotika. I tillegg må antibiotika brukes korrekt, og folk må etterleve gode råd om smittevern. Apotekansatte har mange kunde- og pasientkontakter hver dag, og de må bruke sin kompetanse til å gi råd om forebygging av smitte og om korrekt bruk av antibiotika, mener førsteamanuensisen.

Redusert bruk blant dyr

Målet om 30 prosent reduksjon i bruken av antibiotika gjaldt også for kjæledyr, målt i perioden 2013–2020. Også her har myndighetene målt en nedgang på 32 prosent. Tall fra VetReg for perioden 2015–2020 viser en gradvis reduksjon på 21 prosent i forskrivningen av antibakterielle humanpreparater til hund og katt. Det peker i retning av at veterinære antibakterielle midler ikke har blitt erstattet med forskrivning av antibakterielle humanpreparater. Det bekrefter Kari Olli Helgesen, fagansvarlig for antibiotikaforbruk ved Veterinærinstituttet.

– Jeg tror nedgangen i hovedsak skyldes et bevisst arbeid blant veterinærer, sier Helgesen.

Strategien mot antibiotikaresistens definerte et mål om at forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr skulle reduseres med minst ti prosent sammenlignet med forbruket i 2013.

NORM-VET-rapporten viser at det i perioden har vært en nedgang i salget av antimikrobielle veterinærpreparater som i hovedsak benyttes til de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) på hele 18 prosent, justert for størrelsen av dyrepopulasjonen.

– Nedgangen i forbruk av antibiotika reflekterer at husdyrnæringen i Norge, sammen med veterinærer og bønder, helt siden midten av nittitallet har jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika til matproduserende dyr. Dette har skjedd gjennom forebyggende helsearbeid, avl og gjennom riktig bruk av antibiotika, forklarer Helgesen.

Effektive fiskevaksiner

Forbruket av veterinære antibakterielle midler til fisk er allerede lavt. Forbruket i 2020 tilsvarer en nedgang på 99 prosent sammenlignet med 1987, da forbruket var på sitt høyeste. Målet i myndighetenes strategi mot antibiotikaresistens var at totalmengden antibiotika i fiskeoppdrett skulle ligge på samme nivå eller være lavere enn for perioden 2004–2014. Resultatet ble ifølge Veterinærinstituttet 78 prosent lavere enn det som var definert som maksimaltall.

– Det lave antibiotikaforbruket til oppdrettsfisk er sammensatt. En viktig årsak er at flere bakteriesykdommer kontrolleres av svært effektive vaksiner. Vi er også heldige å ha lav forekomst av enkelte andre bakteriesykdommer som det i andre deler av verden har vært vanskelig å utvikle gode vaksiner mot. Det er dessuten en bevisst holdning blant både fiskehelsepersonell og oppdrettere om å holde antibiotikaforbruket lavt, sier Helgesen.