Kategorier
Parat24

Traumatiserte pasienter: Utfordrende og givende å hjelpe

Traumatiserte pasienter:
Utfordrende og givende å hjelpe

For noen er tannlegebesøk forbundet med angst og negative følelser. Dette forsøker det tverrfaglige teamet ved TkMidt å gjøre noe med. – Både krevende og givende, sier tannhelsesekretær Siri Uthus.

Av Vetle Daler og Magne S. Otterdal

Ikke alle greier å oppsøke tannbehandling, selv om de har vondt eller vet at det er på tide med en undersøkelse. Over hele landet finnes derfor tilbud om tilrettelagt behandling og angstbehandling for både barn og voksne som strever med tannbehandling, i regi av fylkeskommunene.

De skremmende tankene

Ifølge psykolog Iselin Pedersen kan skremmende tanker dukke opp dersom en gruer seg veldig til å gå til tannlegen.

– Det er vanlig å se for seg at det skal gjøre vondt, at man mister kontrollen, at man brekker seg eller dummer seg ut, sier hun i videoen «Å ha vonde tanker om tannbehandling».

En serie videoer er produsert i et eget veiledningsprosjekt kalt «Tenner, skam og angst» ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt), støttet av Stiftelsen Dam og Rådet for psykisk helse. Videoene gir en realistisk framstilling av møtet mellom tannhelseansatte og pasient.

Psykologen forklarer hvordan skremmende tanker kan påvirke pasienten: Det skjer ofte noe i kroppen, hjertet slår raskere, en skjelver eller stivner til, pusten kan bli ujevn, en blir svimmel og kvalm.

– Hjernen tolker ofte symptomene som et tegn på fare og at noe galt kan skje, sier Pedersen og viser til noen vanlige tanker om tannbehandling:

  • «Det kommer til å gjøre vondt»
  • «Jeg kommer til å kveles»
  • «Jeg kommer til å miste kontrollen»
  • «Tannlegen stopper ikke når jeg vil»
  • «Det er vanskelig å bedøve meg»
  • «Smerten kommer aldri til å gå over»
  • «Alle tennene mine er ødelagt og umulig å fikse»
  • «Tannlegen synes jeg er ekkel»
  • «Tannlegen kan glippe sprøyten og skade meg»
  • «Jeg kan besvime i tannlegestolen»

– Skremmende tanker og fysiske reaksjoner gjør det fristende å unngå eller å utsette tannbehandling. Det kalles unngåelsesadferd, sier psykolog Pedersen. Denne adferden vil ifølge henne forsterke vegringen over tid.

Bedre dialog mellom tannbehandler og pasient er en viktig del av å bedre den situasjonen. Eksempelvis gjelder det å fortelle hva som skjer og hvordan, og forklare detaljert om instrumentene som benyttes i behandlingen.

Tannhelsesekretær Siri Uthus forteller om en svært krevende og givende oppgave med å tilrettelegge behandling for pasienter som har vært utsatt for tortur, overgrep eller som har odontofobi. Foto: TkMidt

Krevende og givende
Tannhelsesekretær Siri Uthus jobber ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) i Trondheim, som er et fylkeskommunalt foretak eid av Trøndelag fylkeskommune. Hun trives svært godt med å være en del av senterets TOO-team.
– Det er både krevende og givende. Det er jubel, tårer, skam, og etter hvert mestring – hele spekteret av følelser, for både oss og pasientene, forteller hun. 

Det er for tiden lange ventelister for behandling hos TkMidt, og koronapandemien har bidratt til at ventetiden har økt. Uthus forteller at TOO- og TBIT-tilbudet varierer fra fylke til fylke, og at det er store variasjoner på ventelister.

– Akkurat nå har vi åtte måneders ventetid hos oss, men det jobbes aktivt for å få ventetiden ned, sier hun. For tiden jobber fire tannhelsesekretærer i TOO- og TBIT-teamene i TkMidt.

Mye skam

Til klinikken i Trondheim kommer pasienter i alle aldre, og som regel er det en tannhelsesekretær som møter pasientene først. De som er i alderen 8 til 18 år, blir behandlet hos TBIT-teamet, de voksne hos TOO-teamet, som Siri Uthus er en del av.
– Det er mye skam knyttet til det å ikke mestre en så hverdagslig ting som å gå til tannlegen. Vår jobb er å etablere en trygg relasjon mellom pasient og tannteam, slik at de stoler nok på oss til å komme tilbake. Det igjen gir nye muligheter for å mestre tannbehandling og å ikke være redd for å be om hjelp når en trenger det, sier hun.

Pasientene har forskjellig bakgrunn, mange har opplevd overgrep og omsorgssvikt.
– Folk har forskjellig med seg, det er store variasjoner i munnhelse. Noen har ett hull, andre har graverende skader og mangler det meste. For mange er dette et problem som vokser seg større og større, og noen har kviet seg i årevis, nesten et helt liv, før de kommer til oss.

Siri Uthus sier jobben hennes handler om å gi pasientene tillit til tannhelsepersonell og at tannbehandling kan gjennomføres i trygge rammer, og la pasientene oppleve mestringsfølelse. 
– Heldigvis får vi gode tilbakemeldinger fra de aller fleste. Behandlingen vi gir, hjelper mange, og det er veldig tilfredsstillende for oss i teamet, sier hun.

Kunnskapsrike videoer

Uthus og flere av hennes kolleger ved TkMidt og TkØst deltok aktivt i produksjonen av videoene som veileder både pasienter og tannhelseansatte. Videoprosjektet i seg selv ga mye ny inspirasjon og kunnskap for videre arbeid med den traumesensitive tannbehandlingen.

I videoen forklarer TkMidts psykologspesialist Ragnhild Hagen hvordan forstå traume, og hvordan plutselige hendelser som utløser frykt, kan være er traumatiserende. Skadene av slike hendelser er definert som psykologiske traumer.

– Traumatiske opplevelser som seksuelle overgrep og vold vet vi kan gjøre tannbehandling utfordrende. Å være utsatt for orale overgrep gir en dramatisk høyere forekomst av tannbehandlingsangst enn i gjennomsnittsbefolkningen, sier Hagen.

Tannhelsesekretæren er ofte den første en pasient møter på tannklinikken. Her er Siri Uthus (t.v.) i videoen om pasientens møte med tannhelsesekretæren. Foto fra TOO-video/Sølvmynt Film

Det anslås at mellom fem og ti prosent av den norske befolkningen har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Ifølge Hagen møter derfor tannbehandlere overgrepsutsatte pasienter i tannlegestolen ukentlig, og som regel skjer det uten at tannbehandlere vet noe som helst om det.

Traumatiserende behandling
Ifølge traumepsykologen kan selve tannbehandlingen også være mulig traumatiserende.
– Pasienten kan oppleve plutselig sterk smerte eller føle seg tvunget til å fullføre behandling på tross av smerter og frykt, sier Hagen. I tillegg kan behandlingen minne om tidligere traumatiserende hendelser som vold og overgrep.

Slike assosiasjoner kan oppstå hos den traumatiserte når hen er i tannlegestolen: å bli lagt bakover, ligge på ryggen, ha noen tett på seg, få noe inn i munnen. Det kan også være ukjente smaker, brå bevegelser eller det å få beskjed om å være flink og ligge stille.

– Pasienten kan reagere som om det traumatiske skjer igjen. Tannbehandlingssituasjonen kan gi en følelse av å bli utsatt for overgrep på nytt, sier Hagen i videoen.

Ifølge henne er det ikke alltid at pasientene selv ser sammenhengen mellom tidligere overgrep og det intense ubehaget de opplever under tannbehandling mange år senere. Det kan derfor være nyttig å hjelpe pasienten med å sette tidligere opplevelser i sammenheng med reaksjoner i tannlegestolen.

– Å ha på traumebriller og bruke en traumesensitiv tilnærming vil gagne alle sårbare grupper som trenger skreddersydde tilpasninger, sier hun.

Spør alltid!

Hva skal tannhelsepersonell gjøre når en mistenker at pasienten har vært utsatt for overgrep, skal en spørre pasienten om dette? Ifølge ekspertgruppen i Landsforeningen mot seksuelle overgrep mener mennesker med overgrepsbakgrunn at det er ok å bli spurt om dette. Overgrepsutsatte svarer blant annet slik på dette spørsmålet, ifølge landsforeningen:

  • «Hvis tannstatus eller oppførsel gjør at tannhelsepersonell fatter mistanke om overgrep, så kan du spørre om jeg har blitt utsatt for noe vondt som jeg kanskje ikke har klart å fortelle noen om tidligere.»
  • «Personlig synes jeg det er enklere å svare på sånt skriftlig. Jeg synes det hadde vært lettere å svare ærlig om det var en del av spørreskjemaene om medisiner og allergier som du vanligvis fyller ut før en time.»

Psykologspesialist Ragnhild Hagen er ikke tvil:

– Spør alltid! Spør alle som er redd for tannbehandling. En unison tilbakemelding fra overgrepsutsatte er at de ønsker at tannhelsepersonell skal spørre, sier Hagen.

Hun anbefaler å gjøre det til en vane å spørre.

– Det blir enklere å spørre etter hvert som du får mer trening.

God dialog hjelper pasienter som frykter besøket på tannklinikken. Anbefalingen er krystallklar: Spør alltid pasienten om eventuelle traumer. Foto fra TOO-video/Sølvmynt Film

Nøkkelbegrepet

Forutsigbarhet er et nøkkelbegrep når det gjelder å tilrettelegge for tannbehandling av traumatiserte pasienter. Traumer er også individuelle og komplekse. I veiledningsvideoene for tannhelsepersonell listes det opp følgende eksempler på god tilrettelegging:

  • Forbered pasienten på lukt, smak og lyd.
  • Avtal berøring, nærhet og bevegelser.
  • Fortell hvis noen skal komme inn under behandlingen.

– Alle pasienter trenger å føle kontroll under tannbehandling. En pasient med overgrepserfaring vil ha et enda større behov for dette, sier Hagen.

Viktige videoer

Forbundsleder Anne Gro Årmo mener den omfattende videoserien byr på veldig mye god lærdom og bidrar til kompetanseheving for tannhelsesekretærer. Hun deltok i lanseringen av videoene i oktober 2021.

Ifølge Årmo er også filmene som viser problematikken sett fra pasientens side veldig viktige for tannhelsesekretærer, det gir innsikt i og kunnskap om hvordan pasientene opplever tannbehandling og møtene på klinikken.

ThsF-leder Anne-Gro Årmo mener filmene som viser problematikken sett fra pasientens side, er veldig viktige for tannhelsesekretærenes innsikt. Foto fra TOO-video/Sølvmynt film

Fakta: TkMidt

  • Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) i Trondheim tilbyr angstbehandling for barn og ungdom gjennom TBIT-prosjektet (trygge barn i tannbehandling) og for angstbehandling og tilrettelagt behandling for voksne gjennom TOO-tilbudet (tilrettelagt behandling for mennesker utsatt for tortur, overgrep og/eller som har odontofobi).
  • I begge tilbudene jobber tverrfaglige team – bestående av psykolog, tannlege, tannhelsesekretær og tannpleier – sammen for å hjelpe pasienter med angst for tannbehandling.
  • Målet med tilrettelagt tannhelsetilbud er at pasienten skal mestre tannbehandlingssituasjonen slik at vedkommende senere kan fortsette tannbehandling hos en ordinær tannlege.
  • Tilrettelagt tannhelsetilbud TOO er todelt.
  • Første del av tilbudet er psykologisk behandling ved bruk av eksponering av ulike tannbehandlingsprosedyrer.
  • Andre del av tilbudet består av nødvendig tannbehandling i henhold til veilederen «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» (IS-1589).
  • Prosjektet med veiledningsvideoer ble gjennomført av TkMidt og TkØst under ledelse av psykologspesialist Lena Myran ved TkMidt, i samarbeid med produksjonsselskapet Sølvmynt Film, finansiert av Stiftelsen Dam og Rådet for psykisk helse.
Del denne saken

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.