Av: Marianne Baksjøberg

Farmasiforbundet har lenge vært opptatt av den økende legemiddelmangelen.
– Først og fremst fordi det er et spørsmål om pasientsikkerhet, men også fordi mange av våre medlemmer står midt i oppgaven med å finne løsninger, sier leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke.

Da covidpandemien kom i 2020, bestemte norske myndigheter seg for å bygge et nasjonalt beredskapslager for legemidler. Om krisen inntreffer og medisinleveransen til Norge svikter, skal lageret sikre livsviktige medisiner til befolkningen i minst 180 dager, derav navnet B180.

Her rullerer legemidlene kontinuerlig for å unngå at de går ut på dato. På den måten må færre medisiner kastes.
– B180 har allerede avverget flere mangelsituasjoner med legemidler. Både mangel på Xylocain injeksjon, en lokalbedøvelse som brukes i forbindelse med kirurgisk e inngrep, og penicillintypen apocillin er så langt i år avverget, skriver Aftenposten.

Overvåker forsyningssituasjonen

Norge har også et eget senter, Mangelsenteret, som overvåker forsyningssituasjonen for
legemidler og finner løsninger hvis problemer
oppstår. Ifølge senterets leder, Øyvind Melien,
handler mye om koordinering og samarbeid.
– Det er viktig å koordinere legemiddelberedskapen i Norge mellom det nasjonale, regionale
og lokale nivået godt. I tillegg foregår det viktige prosesser for å styrke
samarbeidet om
beredskap internasjonalt, blant annet gjennom etableringen av EUs HERA (Health
Emergency
Preparedness
and
Response
Authority
) som Norge knyttes til. Det internasjonale samarbeidet
vil også være et sentralt verktøy i en eventuell krisesituas
jon, sier Melien.
For selv om både beredskapslager og kriseplaner er på plass, er det mye som kan gå galt.

Sårbar produksjonslinje

Legemiddelproduksjonen er sårbar. Den er global, markedsstyrt og fragmentert. Råstoffet blir
gjerne produsert i ett land
før det fraktes mangfoldige tusen mil for å ferdigstilles i et annet.
Den komplekse forsyningskjeden er skjør
–
svikt i ett enkelt ledd kan føre til en global
legemiddelkrise der livsviktige medisiner ikke er å få tak i.
Til tross for at pasienter her
i Norge av og til må tråle apotek etter apotek og vente i uker og
måneder på å få medisinen sin, pleier det å ordne seg.
–
De fleste sakene løser seg, og som regel får pasientene behandlingen legen har bestemt, sier
overlege ved Legemiddelverket, Ingrid A
as.
Hun forklarer at det kan være mange årsaker til at mangelsituasjoner oppstår.
–
Det kan skyldes blant annet råstoffmangel, produksjonssvikt, feilberegning av forholdet
mellom tilbud og etterspørsel eller ulykker som at produksjonslokalet brenner ne
d. De fleste
tilfeller skyldes ulike problemer med produksjonen, sier Aas.

Bekymret for økende antall mangelsituasjoner

Hun sier at Legemiddelverket følger nøye med på situasjonen og er bekymret for det økende
antallet mangelsituasjoner. Det handler om å være forberedt. Det er ingen pågående krise nå,
og det er heller ingen krise under oppseiling, men sårbarheten ligger der
.
–
Hvor sårbare vi er, handler blant annet om hvor mange produsenter som kan tilby en
medisin, og om det finnes gode alternativer. Er det for eksempel kun én produsent på
markedet, er det mer kritisk om en mangelsituasjon skulle oppstå enn om det er fle
re
produsenter, sier Aas.
Skulle det gå mot en mangelsituasjon, skal produsenten melde dette inn.
–
Legemiddelverket skal ha et varsel to måneder i forkant. På den måten er det mulig å
planlegge best mulig og blant annet legge til rette for å hente in
n utenlandske
erstatningsløsninger, sier Aas.

Frykten for tomme lagre

La oss gå hundre år tilbake i tid. Før medisinene og før håpet. Den gang det ikke fantes
cellegift mot kreft, antibiotika mot bakterielle infeksjoner eller kortison mot
immunreaksjoner.
Så ble maktesløsheten erstattet med sylskarpe medisinske våpen. Legemiddel etter legemiddel
kom på markedet. Sykdommer som en gang var en dødsdom kunne nå helbredes eller holdes
i sjakk. Vi har blitt vant til at det finnes en kur mot d
et meste. Men hva gjør vi om kuren
plutselig er utilgjengelig, medisinen ikke er å oppdrive?
Diabetespasient Kristi Herje Haga har kjent på frykten. Uten insulin dør hun.

–
Koronapandemien gjorde meg oppmerksom på hvor sårbart det er å ha en kronisk og
alvorlig sykdom som diabetes type 1, sier Haga.

Hun forteller at personer med diabetes i starten av pandemien begynte å hamstre insulin og
nødvendig utstyr. Det gjorde at myndighetene rasjonerte insulin og utstyr, og det ble kun
mulig å hente ut for tre
måneder av gangen.
–
Dette gjorde meg veldig urolig og redd for at lageret med insulin i Norge skulle gå tomt. Jeg
er helt avhengig av insulin og vil dø etter få dager hvis jeg ikke får det. Jeg hadde skikkelig
angst for dette i flere måneder under pande
mien og snakket flere ganger med helsepersonell
og andre med diabetes om det, sier Haga.
Bevisst på muligheten for mangel
Hun forteller at hun ikke var alene om å være redd, det var mange pasienter som var bekymret
for at medisinlageret skulle gå tomt.
–
Heldigvis gjorde det ikke det, men jeg har blitt mye mer bevisst på muligheten for
legemiddelmangel ved katastrofer. Dessverre er det lite jeg får gjort med det, og jeg er heller
ikke tilhenger av å hamstre nødvendig utstyr, sier Haga.
Insulin har be
grenset holdbarhet. Hamstring vil i de fleste tilfeller føre til at insulinet må
kastes fordi det går ut på dato.
–
Jeg må sette min lit til at Norge har gode nok lagre med legemidler i tilfelle ny krise, sier
Haga.
Men hun innrømmer at frykten ligger
i bakhodet.
–
En del av meg frykter at medisinlageret kan bli tomt dersom det skjer noe alvorlig i verden
igjen som påvirker produksjonen, sier hun.
Medisinmangel med alvorlige konsekvenser
Selv om det er umulig å spå hva som kan bli mangelvare i fra
mtiden, er det gjort vurderinger
av sårbarhet og sannsynlighet for at en mangelsituasjon vil oppstå. Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) trakk i sin risikoanalyse fra 2019 fram
legemiddelmangel som én av to store trusler med omfattende ko
nsekvenser for samfunn, liv
og helse.
Scenariet «Legemiddelmangel» beskriver en hendelse med akutt mangel på insulin og
antibiotika. Sannsynligheten for en slik hendelse er anslått til 75 prosent i løpet av hundre år
(kilde: dsb.no). En mangel vil kunne
få fatale følger. Personer med diabetes vil plutselig
kunne dø av sykdommen de holder i sjakk med insulin, og enhver infeksjon kan være
livstruende uten antibiotika. Spesielt for kreftpasienter vil et slikt scenario være svært
alvorlig.
I forbindelse m
ed kreftbehandling trenger omtrent én av fem pasienter antibiotika. I Norge
oppgir Oslo universitetssykehus at 20 prosent av deres pasienter får antibiotika i forbindelse
med kreftbehandling. Enkelte kreftsykdommer, som leukemi og benmargskreft, kan ikke
b
ehandles uten antibiotika, opplyser Kreftforeningen på sine nettsider.
Farmasiforbundet ønsker mer nasjonal produksjon
Bodil Røkke i Farmasiforbundet mener dagens tiltak mot legemiddelmangel ikke er gode nok
for framtiden.
–
Rasjonering av definerte le
gemidler og økning av beredskapslagre for visse medisiner er
tiltak som allerede er satt i gang, men de er ikke tilstrekkelige på sikt, sier hun.
Hun peker blant annet på sårbarheten for mangel på antibiotika.
–
Norge er et av få land i verden som fremdeles kan bruke smalspektret antibiotika fordi vi
har lite
antibiotikaresistens
. Markedet for denne type antibiotika er svært begrenset. Dermed
øker sårbarheten, sier Røkke.
Etterlyser flere insentiver
Farmasifor
bundet etterlyser flere intensiver og gode finansieringsordninger og
innkjøpsgarantier fra det offentlige for å stimulere til mer varig legemiddelproduksjon i
Norge.
–
Vi mener vi bør ha mer nasjonal produksjon av for eksempel antibiotika, men også andre
viktige legemidler for å unngå å være så sårbare om noe skulle oppstå, sier Røkke.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) mener imidlertid at legemiddelproduksjonen er så
kompleks at den vil være vanskelig å nasjonalisere.
–
Det er få aktører som har pr
oduksjonsvirksomhet i Norge. Få land, om noen, har god nok
innenlandsk produksjon av varer og utstyr for å kunne håndtere en helsekrise alene. Norge vil
aldri kunne komme opp i et omfang som dekker vårt behov. I Hurdalsplattformen
framkommer det imidlertid
at regjeringen vil utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport
og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, sier
statssekretær i HOD Karl Kristian
Bekeng
.

Apotekenes råd til befolkningen om
hva som er lurt å gjøre hvis en mangelsituasjon er i
ferd med å oppstå:

Si ja til medisinbytte hvis du får tilbud om en annen og rimeligere medisin.

Sørg for å hente ny forsyning med legemidler i god tid før du går tom.

Kjøp kun det du trenger.

Benytt
utenlandske pakninger hvis du får tilbud om det.

Hør om det er mulig å bruke andre pakningsstørrelser eller tablettstyrke.

Hør om det er mulig å diskutere en annen type behandling hvis det ikke finnes
noen alternativ medisin å tilby.
Kilde: apotek.no