Kategorier
Parat24

Ekstremåret: Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat24

Traumatiserte pasienter: Utfordrende og givende å hjelpe

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat24

Antibiotikabruken går ned

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat24

Suksess med klimakurs i Parat

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat for deg

Bli medlem i Parat – stat

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat24

Det siste stellet

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat for deg

Bli medlem i Parat – ung

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat24

Koronavaksine: Sykehusapotek har nøkkelrolle

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat for deg

Bli medlem i Parat – kommune

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen
Kategorier
Parat24

Nettapotek vokser raskt

Læring og trivsel på
spesialklinikken

Som tannhelsesekretær for spesialist i endodonti ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland får Marit Charlotte Angelvik stadig nye utfordringer. Faglig utvikling er en viktig grunn til at hun trives.

Av: Jørn-Arne Tomasgard

Angelvik har i 28 år jobbet som tannhelsesekretær og forteller om stor trivsel med daglig faglig utvikling.
– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger. Vi blir aldri faglig utlært. Det å stadig strekke seg etter ny kunnskap er noe av det som gjør at jeg trives veldig godt i denne jobben, sier tannhelsesekretæren.

Daglig rotfylling

Angelvik jobber fast i team med Afif Tabbara, tannlege med spesialisering i endodonti og mikrokirurgi. Hovedoppgaven er å gjøre pasientene infeksjonsfrie og smertefrie ved å rotfylle. Rotfyllingen skjer vanligvis ved at det bores et hull i den aktuelle tannen, som gir tannlegen tilgang til nervene.

Om dette ikke lar seg gjøre, er alternativet rotfylling ved operasjon. Da opererer de seg inn gjennom tannkjøttet til pasienten. På en vanlig dag uten koronarestriksjoner kan Angelvik og Tabbara rotfylle tenner på fire–fem pasienter.

Operasjoner gjør de anslagsvis fire-fem av i måneden.
– Vi har heldigvis gode smittevernrutiner til vanlig. Men det er kommet til en del nye i forbindelse med korona. Vi må ha mer luft mellom pasientene, så nå behandler vi noen færre enn normalt, forteller Angelvik.

Kan gå til jobb

Ifølge Store medisinske leksikon er endodonti en retning innen odontologi som dreier seg om forebyggelse og behandling av sykdom i tannmargen og i støttevevet rundt. Den vanligste endodontiske behandlingen er rotfylling. En endodontist er en tannlege med godkjent spesialistutdanning.

Endodonti kan oversettes med «kunnskap om hva som er inni tann». Tannens innerste del, pulpaen, inneholder bløtvev med blant annet nerver og blodårer. Ved sykdom i pulpa er behandlingen som oftest rotfylling.

Fagfeltet overlapper andre odontologiske fagområder som for eksempel kariologi, oral mikrobiologi, protetikk og kirurgi, ifølge nettstedet til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland (TkRog).

Dette er et fylkeskommunalt tiltak i regi av Tannhelse Rogaland og ligger et par minutters kjøring fra Stavanger sentrum. Et par steinkast unna ligger Stavanger universitetssjukehus. Angelvik bor like ved og kan rusle noen få minutter til arbeidsplassen.

Lærer noe hele tiden

Her har hun jobbet siden 2016 og stortrives.
– Tidligere jobbet jeg på en privat tannklinikk. Jeg er fornøyd med at jeg tok en ny utfordring ved å jobbe med en spesialist. Jeg har utfordrende arbeidsoppgaver og lærer noe hele tiden, sier Angelvik.

– Kunne du tenke deg å ta høyere videreutdanning om dette tilbudet kommer, slik det er snakk om?
– Absolutt. Jeg omfavner ideen om høyere tannhelsesekretærstudium som videreutdanning. Det er noe jeg vil vurdere om det kommer her i Stavanger. Man trenger stadig faglig påfyll for å utvikle seg. Det er viktig for meg, sier tannhelsesekretæren.

– Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant,
alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke, sier
Angelvik om rotfyllingsprosessen.

Viktig med kommunikasjon

Ved siden av å være tilrettelegger for spesialisttannlegen har Angelvik pasientkontakt i forkant i forbindelse med innkalling. Hun tar også imot pasientene og sørger for at de føler seg vel i situasjonen. Her må du være menneskekjenner.

Noen kan være redde. Da er det Angelviks oppgave å roe dem ned.
– Jeg må justere meg etter pasienten alt etter hvordan vedkommende oppfører seg. Når situasjonen er avklart, starter vi med å gå gjennom helseskjema. Så tar vi røntgen, for at tannlegen kan ta en sjekk. Så må vi gjøre klart til rotfylling. Vi vet aldri hva som møter oss. Jeg må helst være i forkant, alltid klar til å finne frem ting som tannlegen skal bruke. Tannlegen jobber gjennom mikroskop, noe som gjør at han får godt innsyn i tannen. Ved hjelp av god kommunikasjon kommer vi i mål til slutt, forklarer tannhelsesekretæren.

Trygghet er første prioritet

Hun forteller at de gjennom hele prosessen må sørge for å ivareta pasienten slik at han eller hun føler seg trygg.
– Vi legger stor vekt på hygiene, for vi ønsker ikke at bakterier skal komme inn i tannen. Siden vi også må beskytte oss selv som følge av korona, er vi blitt mer opptatt av aerosol, og vi bruker munnbind kombinert med visir. Alt utstyr er sterilisert. Etter rotfyllingen tar vi bort skittent utstyr, vasker det i oppvaskmaskin og steriliserer det, slik at det er klargjort for neste pasient. Noe av utstyret er engangs, og noe brukes gjentatte ganger. Det er mye arbeid bak fasaden som pasienten ikke ser, sier hun.

Prosessen med rotfylling skjer i et eget rom. Til stede i rommet er Angelvik, tannlege Tabbara og pasienten. Det kan også være en pårørende til stede. Mikroskop, ulike rotfyllingsfiler, ultralyd, samt bor for å komme gjennom toppen av jekselen og ned i rotfyllingsområdet. Det blir lagt «kofferdam», en duk, over tannen. Dette kan være ubehagelig for pasienten, men gjør at tungen blir frigjort slik at man kan svelge hele tiden.

Når jobben nede i roten er gjort, har Angelvik gjort klart rotfyllingssementen, som fylles ned i hulrommet. Også plastmaterialet Guttaperka fylles i. Når rotfyllingen er klar, legges en propp på toppen for å beskytte. På toppen legges en vanlig fylling.

– Selv om mange av arbeidsoppgavene også blir rutine og du kan forberede deg, oppstår det situasjoner i forbindelse med rotfylling der du må ta raske beslutninger, sier Angelvik.

175 000 pasienter

Til TkRog kommer pasienter etter henvisning fra private og offentlige tannleger i hele Rogaland. I 2018 var i underkant av 175 000 rogalendinger under tilsyn av foretaket. Ifølge Tannhelse Rogalands egen nettside har de 34 tannklinikker, inkludert kompetansesenteret med en spesialisttannklinikk og en forskningsavdeling, der Angelvik jobber. 

Knapt 45 personer har arbeidsplassen sin på TkRog, inkludert forskningsavdelingen. 13 av dem er tannhelsesekretærer. Noen færre er tannleger med spesialisering innen ulike områder. Ved siden av spesialister i endodonti er her også spesialister i kirurgi, kjeveortopedi, pedontist (barn) og periospesialist (tannkjøtt). Her er også radiolog, protetiker, en resepsjonist, tannpleiere og psykologer.

Lekte tannlege i barndommen

Angelvik mener hun helt fra barndommen, bevisst eller ubevisst, har hatt en indre tiltrekning mot tannhelseyrket.
– Jeg husker det ikke selv, men en venninne av meg sier at jeg som barn uttalte at «jeg vil bli sånn dame som hjelper tannlegen». Det var mye lek i den retningen. Det kan godt være at en spire ble sådd, og at yrkesretningen ble staket ut allerede da. Det er i alle fall en jobb som passer meg fint og som jeg trives i, sier hun.

Tannhelsesekretærutdanningen tok hun ved Bergeland videregående skole i Stavanger. Hun forteller at de fleste i kollegiet av tannhelsesekretærer har utdannet seg på samme vis, noe som illustrerer viktigheten av lokale utdanningstilbud.

Hovedtillitsvalgt og fornøyd

Angelvik er organisert i Parat og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

Hun er også hovedtillitsvalgt for Parat i Rogaland fylkeskommune, der de fleste medlemmene er tannhelsesekretærer.
– Tannhelse Rogaland har 50 medlemmer i Tannhelsesekretærenes Forbund, og vi har plass til flere. Jeg synes det er flott at tannhelsesekretærene har sin egen organisasjon, der det jobbes for vår yrkesgruppe, avslutter tannhelsesekretæren.

Tannhelsesekretær Marit Charlotte Angelvik
Marit Charlotte Angelvik har jobbet som tannhelsesekretær ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland siden 2016. Mulighet for faglig utvikling ved å jobbe for spesialist i endodonti er en grunn hun trekker frem for trivsel på arbeidsplassen. Foto: Tommy Ellingsen