Kategorier
Parat24

Ekstremåret: Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Traumatiserte pasienter: Utfordrende og givende å hjelpe



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Antibiotikabruken går ned



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Suksess med klimakurs i Parat



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Det siste stellet



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Koronavaksine: Sykehusapotek har nøkkelrolle



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Nettapotek vokser raskt



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Læring og trivsel på spesialklinikken



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Slik har det vært å være vekter i 2020



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.

Kategorier
Parat24

Kortreist jobb på godt og vondt



Ekstremåret:
Krisen har satt sine spor hos de tillitsvalgte

Nedstengingen har ført til store konsekvenser for luftfartsansatte. De tillitsvalgte forteller om svært tøffe tak. 

En sjokkartet nedstenging, full trafikkstans, oppturer fulgt av nedturer og en bransje med store tap og stor gjeld, og til slutt sparetiltak som truer rettigheter. Les hvordan tillitsvalgte opplevde pandemien, og hvordan noen mener krisa presser fram et mer effektivt Parat.

Av: Tellef Øgrim

Siden mars 2020 har de tillitsvalgte stått i første rekke gjennom en storm av uforutsette utfordringer. Noen ganger sammen med arbeidsgiver mot myndighetene, andre ganger mot arbeidsgivers manglende følelse for de ansattes ve og vel. Hele tiden med hjertet i halsen og nesten endeløse arbeidsuker.

– Det var som et stup mot bakken. Slik beskriver leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, den første perioden etter at Norge stengte ned 12. mars 2020. 

Som de fleste andre håpet og trodde han og hans kolleger at det hele skulle gå fort over.

– At det ble så ekstremt, var ikke forventet, for å si det mildt, sier Gustavsen.

Det enorme arbeidspresset han og kabinforeningen har stått i, tilskriver han først og fremst usikkerheten blant medlemmene. 

– Informasjonen fra selskapet har ikke vært tilstrekkelig i starten og under pandemien. Hyppigheten og informasjonen burde vært fulgt opp mye tettere, sier han.

Leder for Norwegian kabinforening, René-Charles Gustavsen, vil ha en mer effektiv fagforening og bedre skolerte medlemmer. Foto: Tellef Øgrim

Det har bidratt til trykket, selv om mye nok ville kommet likevel.

De ansattes mistillit til arbeidsgiveren bidro til at medlemmer henvendte seg til de tillitsvalgte for å få greie på hva som gjaldt.
Ikke bare generelt om regler, men i stor grad også helt konkret, for eksempel om hvor den enkelte står på ansiennitetslister. Det ble jo en konkurranse mellom enkelte om jobbene. Dessuten har det vært mye feil i lister som vi har sett på i detalj. Feilaktige permitteringer og tilbakekallelse, det gikk om hverandre, sier Gustavsen.

Han forteller om henvendelser fra medlemmer som ba om råd i helt konkrete, privatøkonomiske ting, som om han trodde det var riktig å leie ut leiligheten og flytte hjem til mor og far.
– Folk var usikre og rådville. Det har vært steintøft for oss alle, og mye sto på spill, sier Gustavsen.

Det har vært perioder med styremøter flere ganger om dagen, basemøter, tilrettelegging av informasjon, telefonsamtaler med gråtende medlemmer og generelt mye usikkerhet.

– Jeg liker trøkk, men dette må jeg si har vært mye. Vi kan ikke basere oss på at tillitsvalgte skal pushe 300 timer i måneden, sier Gustavsen.

Nye forhandlinger

Om tiden framover sier han at Norwegians kabinansatte er på vei inn i en ny forhandlingsperiode.
– Vi fikk ikke noen reelle forhandlinger i forrige runde, da vår kamp for det meste handlet om å overleve som flyselskap. Det ble kun gjort covid-protokoller for å tilpasse seg tiden vi sto i, forteller lederen av Norwegian kabinforening.

Gustavsen peker ikke minst på bonusene som er utdelt til topper i selskapet som et tema mange er opptatt av.

– Timingen kunne ikke vært dårligere, mens de som står fremst mot passasjerene, opplever at selskapet bruker krisa til å forandre arbeidet om bord i innsparingens navn, sier han.

– Hva har du lært av koronakrisa?

– At man aldri skal ta noe for gitt, vi jobber i en meget uforutsigbar bransje. Se menneskene rundt deg, vi står alltid sterkest sammen. Og ha alltid en plan B med litt sparepenger i bakhånd, sier Gustavsen.

Koronaperioden har gjort ham enda mer opptatt av å effektivisere Parat, ikke minst med tanke på kriser som kan komme.

– For at vi som foreninger skal yte mest og best mulig, må vi ta bruk i effektive og smarte løsninger. Jeg bruker ordet «smart union» som også innebærer å skolere våre medlemmer. Og å lage verktøy som er tilpasset framtiden, sier han.

Ut av pandemi og inn i konflikt med arbeidsgiver om nyorganisering som medfører tap av jobber. Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, har fortsatt hendene fulle. Foto: Trygve Bergsland

Bemanningsfloke

Jan Levi Skogvang, leder i SAS Norge Flygerforening, sier at foreningen har brukt mye tid på selve bemanningen.

– Mye tid gikk med på å prøve å finne svar på spørsmål knyttet til trafikkprogrammet. Ting ble jo endret på veldig kort varsel, og programmene gjaldt ofte ikke i mer enn noen få dager, sier han.

Det ble mange spørsmål om ting verken selskapet eller vi hadde tenkt på.

– I dette fleksible systemet var det viktig å hindre at noen kunne bli utnyttet mer enn andre, forklarer Skogvang.

De siste månedene har oppmerksomheten blitt rettet mot veien tilbake.

– Nå opplever vi at SAS ikke vil ta inn igjen de oppsagte, og har innført nye vilkår med opprettelsen av nye selskaper folk skal ansettes gjennom, sier han.

Et nytt sjokk

Selv om han har holdt på i mer enn 20 år, sier han at det er lite av det som har skjedd under koronaen som han han kunne fra før.

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Og det har ikke nyttet å telle dager og timer, sier han.

Skogvang beskriver en situasjon der det var «hundreprosent-utfordringer i alle retninger».

– Vi har jo tidligere hatt mange saker gående, men her var det snakk om hele selskapet og hele kollegiet. Vi kommer til å måtte fighte en arbeidsgiver som har gitt bort jobbene våre til andre. Det aksepterer vi selvsagt ikke, sier han om tiden videre.

Pilotforbundets leder, Oddbjørn Holsether, tror det er viktig å være strategisk i oppstarten. Foto: Tellef Øgrim

De aller fleste berørt

Det har vært permisjoner, degraderinger og oppsigelser. Det er stikkordene Oddbjørn Holsether i Pilotforbundet, som organiserer nordiske piloter sammen på tvers av landegrensene og flyselskapene, bruker.

– De fleste av våre kolleger i utlandet ble rammet av konkurs i selskapene de var ansatt i, forteller han.

Norwegian organiserer som kjent de ansatte i det Holsether kaller «selskapsinterne byråer». Disse gikk konkurs fordi den ene kunden de hadde, Norwegian, ikke hadde oppdrag til dem.

Langs to spor

Holsether har i hovedsak jobbet langs to spor. Det første har handlet om behovet for å tilføre selskapene penger, for å hindre at de forsvant.

– Noen har reagert på det behovet for penger vi skisserte, men hvis vi regner tilskudd per fly, så lå ikke våre krav til myndighetene høyere enn det store selskaper i andre europeiske land fikk av sine myndigheter, påpeker han.

Det andre sporet han og Pilotforbundet arbeider langs, handler først og fremst om protestene mot Wizzair.

– Vi mener de må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv hvis de skal fly her, sier Holsether.

– Du bor jo i Molde, men har vært mye i Oslo for å møte politikere og statsråder. Hvordan har du kommet deg rundt?

– Det er et godt spørsmål. Med færre fly i lufta så har det jo blitt mye ekstra overnatting. Et kort møte en dag i Oslo har fort blitt en reise på tre dager, sier han.

Forberedt på nye tiltak

Holsether følger selvfølgelig smitteutviklingen nøye. Og han nekter ikke for at den bekymrer ham. Han regner med at det kommer lokale restriksjoner der smitten er størst, men vil ikke bli sjokkert om myndighetene strammer inn på nasjonalt nivå. 

– Men flytrafikken har tatt seg opp?

– Ja, men det ser ut som om selskapene var litt for optimistiske. Nå ser det ut til å oppgangen flater ut, sier han og viser til trafikktall som støtter dette.

Vinneren kan ta alt

Noe av oppgangen tilskriver han også konkurransen mellom selskapene. Når noen store har råd til å trappe opp mer enn etterspørselen tilsier, så vil andre selskaper følge opp for å hindre at konkurrenter blir sittende alene med tilbud til viktige destinasjoner. Det fører til en oppgang som egentlig ikke har støtte i billettsalget.

– De som har mange penger, greier å holde fly i lufta. Jeg håper at bransjen klarer den perioden vi er inne i nå, sier Holsether.

Til slutt leverer den sportsinteresserte moldenseren et råd til bransjen, med noe som må være en metafor hentet fra skisporten.

– Nå gjelder det å kontrollere syrenivået, slik at man ikke stivner, og så håpe at det ikke kommer en altfor bratt kneik på slutten, avslutter Pilotforbundet-lederen.

Bristows helikoptercrew som flyr i Nordsjøen, ble lite berørt av pandemien, men flere, som Carl Gilbert Rego, har jobbet for de rammede. Foto: privat

En omvendt koronatid

Til slutt noen ord fra en Parat-veteran fra en virksomhet som har hatt et helt annet år. Carl Gilbert Rego har fløyet helikopter i Nordsjøen i 16 år og vært tillitsvalgt i 15 av dem. I dag er han nestleder i Bristow Norway Flygerforening og sitter i arbeidsutvalget i Pilotforbundet.

– Våre medlemmer har vært veldig heldige. Det har vært null permisjoner, sier Carl Gilbert Rego.

Hos Bristow letter flyene uansett hvor få passasjerer som har tatt plass om bord. Og da myndighetene innførte begrensninger på antall folk i flyet sommeren 2020, ble antall flyvninger doblet over natten. Foreningens eneste utfordring har vært å lage en frivillig permisjonsordning for besetning fra utlandet som syntes karantenekravene ved passering av grensen til jobb ble for vanskelige å håndtere.

Rego sier at de ansatte hos Bristow har stor sympati med det kolleger i resten av luftfarten har gått gjennom, og fortsatt går gjennom.